Då eg va liten, så huska eg mor mi alltid brukte forkle. Då måtte sjølsagt eg og ha forkle. Dessa to forklerne hadde mamma tatt vare på, og nå har eg de. Det er kjøpeforkler,altså. Ikkje himasydde. Men eg hadde eindel himasydde kler, for mor mi va både flinke og likte å sy.
Det blåa forkleet. Båndene kryssast i ryggen og tres gjønå løkkene i sidene, for så å knyttast bak.
Favorittforkleet va det røda. Det er mest slitt, ser eg.
Mønsterstoffet danne ein lomme. Det var et hol i lommen så eg har reparert sjøl. Med svarte tråd...
Nærbilde av sømmen. Trur eg har komt meg når det gjelde håndsøm, men det va jo ein god begynnelse!
Lure på om eg ska prøva å tegna et mønster av forklernå, og sy et nytt? Det hadde vært kjekt å prøva : )
Det hadde jo vært knallstiligt, Rita!!!! Med nåke stiligt mønster på tøyet. Sikkert kjempestas for ongar å ha et sånt skikkeligt forkle. :)
SvarSlett